[NO-ET] Norra-eesti sõnaraamat


Päring: osas

Küsitud kujul või valitud artikli osast otsitut ei leitud, kasutan laiendatud otsingut.
Leitud 131 artiklit, väljastan 100.

all·tid alati
bem`ektig|e <-et>
ben`ytt|e <-a/-et> kasutama <27>
bes`ittels|e <-en> omami|ne <-se 12>
betr`aktning <-en> (overveielse) kaalutlus <-e 11>; (tanke) mõt|e <-te 6>
betr`o <-dde> usaldama <27>
bli <ble(i)/vart blitt>
  1. millekski saa|ma <-da 37i>
    • hva skal du bli når du blir stor? kelleks sa suureks saades hakkad?
    • bli til tek|kima <-ib/-kib 28/27>
    • det ble ikke noe av det sellest ei tulnud midagi
  2. jää|ma <-da 37i>; püsima <27>
    • jeg blir hjemme jään koju
    • bli ved sitt endale kindlaks jääma
  3. (hvb./avb.)
    • vi blir hjulpet meid aidatakse
    • ballen ble kastet pall visati
    • bli av med noe millestki lahti saama
    • bli med kaasa tulema kaasa minema
bort ära; juurde
brett1 <-en> (brettet kant) vol|t <-di 22e>; (brettingssted) murdekoh|t <-a 22i>
bruk1 <-en/-et>
  1. kasutami|ne <-se 12>
    • ha bruk for noe midagi vajama
    • ta i bruk kasutusele võtma
    • skikk og bruk tavad ja kombed
bus|e <-a/-et/-te> sööst|ma <-ab 34>
bære <bar båret>
  1. kan|dma <-nab 34>
    • han bar på en koffert ta kandis kohvrit
    • bære seg halisema <27> raevutsema <27>
    • bære seg at käituma <27> toimima <28>
    • bære over med noe midagi taluma
    • hvor bærer det hen med oss? kuhu me läheme?
    • så bar det løs siis läks lahti
dem|me <-te> tammiga sul|gema <-eb 28/27>
disk|e1 <-a/-et>
distans`er|e <-te> edestama <27>
dra <drog dradd/dratt>
  1. vedama <veab 28*>
    • dra lasset koormat vedama
    • ligge og dra seg vedel|ema <-da/eda 31/27>
    • dra fordel av noe millestki kasu lõikama
    • dra kjensel på en kedagi ära tundma
    • dra et sukk oh|kama <-ata 29>
    • dra innpå kannule jõudma
    • dra i håret juustest tirima
    • dra i tvil kõh|klema <-elda 30>
    • dra på noe midagi tassima
    • dra til en kellelegi virutama
  2. (reise) sõi|tma <-dab 34>
    • hun drog til Sverige ta sõitis Rootsi
drass|e <-a/-et>
emn|e2 <-a/-et>
end|e1 <-en> (slutt) lõp|p <-u 22e>; (avsluttende punkt) ots <-a 23i^22i>
ert2
erv`erv|e <-et>
falle <falt falt> kuk|kuma <-ub 28>; (moralsk) langema <27>
fatt
feir|e <-a/-et> pidutsema <27>
finne4 <fant funnet> lei|dma <-ab 34>
fisk <-en> kala <17u>
fore3
forf`øyning <-en> abinõu <17>
fortr`olig <--> (konfidensiell) usalduslik <-u 25>
forv`aring <-a/-en>
forv`iss|e <-a/-et>
fram <fremre fremst>
  1. edasi; otse
    • vi gikk lenger fram läksime edasi
    • fram og tilbake edasi-tagasi
    • gå beint fram otse minema
    • si noe beint fram midagi otse välja ütlema
  2. kohale
    • vi kom fram om kvelden jõudsime kohale õhtul
  3. välja
    • stå fram med sannheten tõega välja tulema
  4. ees; ette
    • eleven gikk fram til læreren õpilane läks klassi ette õpetaja juurde
    • det er langt fram veel on tükk maad minna
før|e2 <-te> vii|ma <-a 38>; juh|tima <-ib 28>
1 <fikk fått> saa|ma <-da 37i>
gang2 <-en> kõnnak <-u 2>; käi|k <-gu 22e>
gir|a /-et
gitt
gjett|e <-a/-et> oletama <27>; mõistatama <27>
gjære1
gle(de)2 <-dde> rõõmustama <27>
gode2
grei|e1 <-a>
  1. (redskap) riist <-a 22u>
    • kjøregreie sõiduriist <-a 22u>
  2. (sak) as|i <-ja 24u>
    • hele greia kogu lugu
  3. (orden) selgus <-e 11/9>; kor|d <-ra 22i>
    • har du greie på biler? kas sa jagad midagi autodest?
    • kan du gjøre greie for hvor pengene kommer fra? kas sa suudad välja selgitada, kust see raha pärit on?
    • få greie på noe milleski selgust saama
gyve <gauv/gjøv gyvd/gjøvet> üles paiskuma <27>
gående (til fots) jalgsi
ha <hadde hatt>
  1. omama <27>
    • han har bil tal on auto
    • vi har god tid meil on aega küllalt
  2. saa|ma <-da 37i>
    • hun vil ha mange barn ta tahab saada palju lapsi
  3. (hvb./avb.)
    • jeg har spist olen söönud
    • jeg hadde lest boka olin raamatut lugenud
    • om jeg hadde hatt penger kui mul oleks olnud raha
    • ha det (bra)! hüvasti!
    • nå har jeg det nüüd ma tean
    • hun har det med å klage ta kipub hädaldama
    • det har ikke noe på seg see ei tähenda midagi
    • hvordan har det seg? kuidas nii?
    • ha i melk kok. piima lisama
    • takk skal du ha! aitäh!
harsel`as <-en> nöökimi|ne <-se 12>
hen·blikk
hende2
hjelpe <hjalp hjulpet> ai|tama <-data 29>
hjern|e <-en> aju <17>
holde <holdt holdt>
  1. pidama <peab 28*>; hoi|dma <-ab 34>
    • holde seg til sannheten tõest kinni pidama
  2. (vare) kest|ma <-ab 34>
    • holde seg säilima <28>
    • holde senga voodis püsima
    • holde av en kellestki hoolima
    • holde igjen tagasi hoidma
    • holde med en kellegagi nõus olema kedagi toetama
    • holde opp lõpetama <27> järele jätma
    • holde på med noe midagi parajasti tegema
    • holde på sitt endale kindlaks jääma
    • holde til ol|ema <-la 36*> asuma <27>
    • holde tilbake opplysninger andmeid varjama
hyll|e1 <-a> riiul <-i 2e>
hør|e <-te>
  1. kuul|ma <-eb 33>
    • han hører dårlig på venstre øre ta kuuleb vasaku kõrvaga halvasti
    • har du hørt noe til dem? kas sa oled neist midagi kuulnud?
  2. (lytte) kuulama <29>
    • høre etter/ høre på kuulama <29>
    • høre på radio raadiot kuulama
    • høre seg om etter arbeid töökohta järele kuulama
  3. kõlama <27>
    • det lar seg høre! ei kõlagi halvasti!
  4. (ha tilknytning) kuuluma <27>
    • høre hjemme kuuluma <27>
    • høre innom läbi astuma
    • som seg hør og bør nagu kord ja kohus
ingen·ting mitte miski; mitte midagi
inne·|stå <-stod -stått>
ivr|e <-a/-et>
jag|e <-a/-de/-et> (gå på jakt) küt|tima <-ib 28>
jenk|e <-a/-et>
jul <-a/-en> jõul|ud - <-u 22e> pl.
kok <-et> keetmi|ne <-se 12^10>; (porsjon) keedus <-e 9>
legge <la lagt>
  1. pan|ema <-na 36>; asetama <27>
    • jeg la boka på bordet panin raamatu lauale
    • legge egg munema <27>
    • legge håret juukseid seadma
    • legge hånd på barna lapsi lööma
    • legge siste hånd på arbeidet tööd viimistlema
    • legge merke til noe midagi märkama
    • legge vekt på noe midagi rõhutama
    • legge øde hävitama <27> laastama <29/27>
    • legge seg magama heitma
    • vinden la seg tuul vaibus
    • legge seg til uvaner omandama halbu harjumusi
    • legge i seg aplalt sööma
    • legge ned en skole kooli sulgema
    • legge om muu|tma <-dab 34>
    • legge om kursen kurssi muutma
    • løperen la opp jooksja lõpetas oma karjääri
    • vi legger opp til fest valmistume peoks
    • legge på prisene hindu tõstma
    • legge på seg juurde võtma kosuma <27>
    • legge til lisama <27>
lik|e1 <-en> võrd|ne <-se 2>
liksom kuidagi; just nagu
lyd <-en> hääl <-e 13>; heli <17> lgv.; häälik <-u 2>
mellom·ting <-en --> midagi vahepealset
merk|e1 <-et>
  1. mär|k <-gi 22e>
    • sjømerke meremär|k <-gi 22e>
    • kuldegysninger er merke på sjukdom külmavärinad on haiguse märk
    • navnemerke varjunim|i <-e 20>
    • legge merke til noe midagi tähele panema
    • bite seg merke i noe mär|kama <-gata 29>
  2. (fabrikat) mar|k <-gi 22e>
    • bilmerke automar|k <-gi 22e>
  3. (spor) jäl|g <-je 22i>
    • bitemerke hambajäl|g <-je 22i>
merk|e2 <-a/-et/-te> (sette merke) märgistama <27>; (fornemme) mär|kama <-gata 29>
mesk|e <-a/-et>
minn|e1 <-et>
  1. (hukommelse) mälu <17>
  2. mälestus <-e 11>
    • barndomsminne lapsepõlvemälestus <-e 11>
    • jeg gir deg en ring til minne om meg kingin sulle mälestuseks sõrmuse
  3. meel <-e 13>
    • legge seg noe på minne midagi meelde jätma
nippet
noe1 (pron.) miski <millegi 00>; midagi; natuke <-se 12>; mõnevõrra
notam
nyttig·|gjøre <-gjorde -gjort>
nær <-t kmps. nærmere nærmest>
  1. (adj.) läheda|ne <-se 12>
    • nære venner lähedased sõbrad
  2. (adv.) lähedal
    • han bor nær Oslo ta elab Oslo lähedal
    • ta seg nær av noe midagi südamesse võtma
    • ikke på langt nær kaugeltki veel mitte
    • nær sagt peaaegu
    • alle så nær som tre / alle på tre nær kõik, kolm välja arvatud
obs NB
om3
  1. (prep.) ümber
    • et belte om livet vöö vööl
    • to om gangen kaks korraga
  2. kaudu
    • reise om Oslo sõitma Oslo kaudu
  3. pärast
    • om en time tunni aja pärast
    • om dagen päeval päeviti
    • to ganger om dagen kaks korda päevas
    • om søndagene pühapäeviti
    • om høsten sügisel
    • fortelle om noe jutustama millestki
    • spørre om noe küsima midagi
opp
  1. üles
    • opp trappa trepist üles
    • opp med hendene! käed üles!
    • opp med hodet! pea püsti!
  2. lahti
    • lukk opp døra! tee uks lahti!
    • jeg pakker opp presangen teen kingituse lahti
  3. ära
    • spise opp kaka kooki ära sööma <süüa 38i>
    • vi drakk opp vinen jõime veini ära
    • vi brukte opp pengene kulutasime raha ära
    • opp ned kummuli tagurpidi
    • snu opp ned på noe midagi pea peale pöörama
    • opp att uuesti
    • det er opp til deg see sõltub sinust
    • lese opp ette lugema <loeb 28>
    • ta opp arbeidet tööle hak|kama <-ata 29>
    • gjøre opp regnskapet lõpparvet tegema <teeb 28*>
    • hold opp! jäta järele!
opp·satt <-->
over·|late <-lot -latt> (avstå) jät|ma <-ab 35*>; loovutama <27>
peil|e <-a/-et> peilima <28>
peiling <-a/-en>
  1. peilimi|ne <-se 12>
  2. (anelse) aim <-u 22e>
    • ha peiling på noe midagi teadma
    • ta peiling på noe midagi sihikule võtma
prøv|e1 <-a/-en>
  1. proov <-i 22e>
    • sette noe på prøve midagi proovile panema
  2. (vareprøv|e) näidis <-e 9>
  3. skol./kool. kontrolltöö <26i>; eksam <-i 2e>
pukk|e <-a/-et>
på·berop|e <-te>
på·|dra <-drog -dradd>
redd <--> hirmul
rede1 m.
rein3 <-t>
  1. (flekkfri, total) puh|as <-ta 7>
  2. (klar) selge <1>
    • bringe noe på det reine midagi välja selgitama
    • han er reint (ut) gal ta on püstihull
rusk2 <-et -->
  1. (vær) koerailm <-a 22u>
  2. (skrap) prah|t <-i 22e>; rämps <-u 22e>
    • jeg fikk rusk i øyet mul läks midagi silma
ryk|ke <-a/-et>
  1. (nappe) rapsama <29>; (dra) tõm|bama <-mata 29>
    • rykke til võpatama <27>
    • rykke opp med rota juurega välja tõmbama
    • rykke fram edasi liikuma
    • rykke opp ametiredelil tõusma
    • rykke ut med noe midagi teatavaks tegema
    • rykke inn en annonse kuulutust lehte panema
se <så sett>
  1. nägema <näeb 28*>; vaa|tama <-data 29>
    • ser du meg? kas sa näed mind?
    • økonomisk sett majanduslikust seisukohast
    • sepå vaa|tama <-data 29>
    • se på fjernsyn televiisorit vaatama
    • han ser på bilder ta vaatab pilte
    • hvem ser etter barna? kes vaatab laste järele?
  2. (erfare) nägema <näeb 28*>; vaa|tama <-data 29>
    • den som lever, får se elame, näeme
  3. (om utseende) paist|ma <-ab 34>; välja nägema
    • han ser gammel ut ta näeb vana välja
    • se seg lei på noe midagi tüdimuseni vaatama
    • se seg for ette vaatama
    • se seg om ringi vaatama
    • se seg ut noe midagi välja vaatama
    • jeg ser etter brillene mine otsin oma prille
    • se fram til noe midagi ootama
    • se ned på noe midagi põlastama
    • se opp for noe millestki hoiduma
    • se opp til noen kellestki lugu pidama
    • se over noe millelegi pilku peale heitma midagi üle vaatama
    • se til at det skjer! vaata, et see nii oleks!
sette <satte satt>
  1. pan|ema <-na 36>
    • sette boka på hylla raamatut riiulile panema
    • sette brillene på nesen prille ette panema
    • sette poteter kartuleid panema
    • sette hatten på hodet mütsi pähe panema
    • sette fyr på noe midagi põlema panema
  2. (lage, danne) jät|ma <-ab 35*>
    • sette flekk på duken laudlinale plekki jätma
  3. (begynne) hak|kama <-ata 29>
    • sette i å skrike kisama pistma
    • sette inn med regn sadama hakkama
    • sette i gang alustama <27>
  4. typ. laduma <laob 28>
  5. (refl.)
    • sette seg istuma <28>
    • sette seg fast kinni jääma toppama jääma
    • sette seg inn i noe millegagi tutvuma
    • sette seg opp mot en kellelegi vastu hakkama
    • sette livet til surma saama
    • sette spiss på noe millelegi vürtsi andma
    • sette opp telt telki püstitama
    • sette barn til verden lapsi ilmale tooma
    • sette til livs nahka pistma
skikk <-en>
  1. (orden) kor|d <-ra 22i>
    • få skikk på noe midagi joonde ajama
  2. (sed) kom|me <-be 6>
    • skikk og bruk kom|bed -me <-be 6> pl. tava|d - <17> pl.
skjul <-et -->
  1. (gjemme) peidupai|k <-ga 22u>
    • legge skjul på noe midagi varjama
  2. (skur) kuur <-i 22e>
slag1 <-et -->
  1. (støt) löö|k <-gi 22e>
    • med ett slag hoobilt
    • slag i slag ühtejärge
    • slå et slag for noe midagi agaralt toetama
  2. med. rabandus <-e 11>
  3. mil./sõj. lahing <-u 2>
    • et slag kort kaardipartii <26>
    • ikke det slag mitte vähimatki
slep <-et -->
  1. (kjoleslep) slep|p <-i 22e>
    • ha noe på slep midagi järele vedama
    • ta på slep puksiiri võtma sleppi võtma
  2. (strev) ränk töö
spleise·lag <-et --> pidu, kuhu igaüks toob midagi kaasa
stol <-en> tool <-i 22e>
streb|e <-a/-et>
strek <-en>
  1. kriips <-u 22e>; joon <-e 13>
    • sette strek for noe midagi ära lõpetama
    • sette strek over noe millelegi kriipsu peale tõmbama
    • han gikk over streken fig. ta läks üle piiri
    • en strek i regningen ootamatu takistus
    • genistrek geniaalne sähvatus
  2. (puss) vem|p <-bu 22e>
styr1 <-et>
    • få styr på noe midagi kontrolli alla saama
    • holde styr på ohjeldama <27>
    • gå over styr nurjuma <27>
    • sette over styr rais|kama <-ata 29>
    • være på styr arust ära olema
    • styr og stell i huset majapidami|ne <-se 12>

© Eesti Keele Instituut    a-ü sõnastike koondleht     veebiliides    @ veebihaldur