Küsitud kujul või valitud artikli osast otsitut ei leitud, kasutan laiendatud otsingut.
Leitud 98 artiklit
anels|e <
-en>
aim <
-u 22e>
- jeg har ingen anelse om det mul pole sellest aimugi
an·legg <
-et>
- (bygg, veianlegg) ehitus <-e 11>
- (talent) an|ne <-de 6>
- han har anlegg for matematikk ta on matemaatikas andekas
- arveanlegg pärilikkus <-e 11/9>
-
- grøntanlegg haljasala <17>
- stereoanlegg muusikakeskus <-e 11/9>
annen <
annet andre> (
pron., num.)
tei|ne <
-se 12*>;
muu <
26i>
- en annen mann teine mees
- den andre mannen see teine mees
- hun kom den andre august ta saabus teisel augustil
- blant annet muu hulgas
- han har ett og annet å si om det tal on selle kohta üht-teist öelda
- med andre ord teiste sõnadega
an·satt <
-->
- de ansatte töötaja|d - <1> pl.
- firmaet har seks ansatte ettevõttes töötab kuus inimest
- hun er fast ansatt ta on kindla töökohaga
av·|se <
-så -sett>
- kan du avse fem minutter? kas sa saad mulle pühendada viis minutit?
- har du fem kroner å avse? kas sa saad mulle anda viis krooni?
av·tal|e1 <
-en>
- kokkulep|e <-pe 6>; leping <-u 2>
- inngå avtale kokku leppima
- kohtumi|ne <-se 12>
- jeg har en avtale mul on üks kokkusaamine
bak1 <
-en>
anat. istmik <
-u 25>; (
bakre del)
tagumine pool - han har noen år på baken tal on juba aastaid turjal
bedre1 (
adj.)
parem <
-a 2>
- i morgen har vi bedre tid homme on meil rohkem aega vt god
bel`egg <
-et -->
- kat|t <-u 22e>
- (hotellbelegg) täitumus <-e 11>
- hotellet har fullt belegg hotell on täis
bind <
-et -->
- side <-me 4>
- han har bind for øynene tal on silmad seotud
- (bok) köi|de <-te 6>
- et verk i tre bind kolmeköiteline teos
- skinnbind nahkköi|de <-te 6>
bukt <
-a>
- (vik) lah|t <-e 22i>; abaja|s <- 2>
- (bøyning) käänak <-u 2>
- han har bukta og begge endene ta on olukorra peremees
-
- få bukt med noe millestki jagu saama
den2 m., f. (
pron.)
- see <selle 00>
- den hunden jeg har see koer, kes mul on
- den bilen jeg så see auto, mida ma nägin
- (om levende vesen) ta <00>
- jeg har en fin hund, men den er gammel mul on tore koer, aga ta on vana
- (om ting) see <selle 00>
- jeg fikk ei bok og den er god sain ühe raamatu ja see on päris hea
- vil du ha den? kas sa tahad seda?
- too <tolle 00>
- denne her og den der see siin ja too seal vt denne
disk`ett <
-en>
edb./eat. ket|as <
-ta 7>
- jeg har det på diskett mul on see kettal
drøssevis - jeg har drøssevis med penger mul on raha hunnikute viisi
dundrende - jeg har dundrende hodepine mu pea lõhub valutada
- en dundrende fiasko kolossaalne läbikukkumine
dårlig <
-->
- (lite tjenlig) hal|b <-va 22u>
- vi har dårlig tid meil on kiire
- jeg er dårlig i estisk minu eesti keel on vilets
- en dårlig vits rumal nali
- (uvel) tõbi|ne <-se 10>; (sjuk) haige <1>
ei|e2 <
-de>
omama <
27>
- alt jeg eier og har kõik, mis mulle kuulub
ene·rett <
-en>
ainuõigus <
-e 11/9>
- vi har enerett til salget meil on müügi ainuõigus
etter järel;
järele;
peale - etter jul pärast jõulu
- dagen etter järgmisel päeval
- gå etter veien mööda teed minema
- etter at peale seda kui
- etter som dagene går päevade möödudes
- etter å ha ventet olles oodanud
- etter en stund mõne aja pärast
- etter min mening minu meelest
- etter det vi har hørt kuuldu põhjal
- gå hjem etter boka di! mine raamatu järele koju!
- alt etter som man tar det oleneb, kuidas võtta
- time etter time tund tunni järel
- en etter en ühekaupa
- jeg forsøker etter beste evne püüan jõudumööda
- arbeide etter en plan töötama plaani kohaselt
evn|e1 <
-a/-en>
võime <
6>
- han har gode evner ta on võimekas
folke·skikk <
-en>
head kombed pl. - han har ikke folkeskikk tal pole mingeid kombeid
for·kjærlighet <
-a/-en>
meeldimus <
-e 11>
- jeg har en forkjærlighet for blått mulle meeldib sinine värv
full <
-t>
- täi|s <-e 14>
- jeg har hendene fulle mul on palju tegemist
- ta munnen for full fig. üle pakkuma
- fullt opp av noe rikkalikult
- fullt ut täiesti
- like fullt ometi
- (fullstendig) täielik <-u 25>
- (beruset) purjus
- drikke seg full end täis jooma
fullmektig <-en> (en som har fullmakt) volinik <-u 25>; (funksjonær) ametnik <-u 25>
følels|e <
-en>
tun|ne <
-de 6>
- jeg har på følelsen at det kommer snø mul on tunne, et hakkab lund sadama
følg|e2 <
-et>
saatja <
1>
- slå følge med en kellegagi koos minema
- Mari ja Jaan har fast følge Mari ja Jaan käivad
gang·syn <
-et>
- jeg har fortsatt gangsyn näen veel käia
genus <
-et -->
lgv. sugu <
soo 18>
- norsk har tre genus norra keeles on kolm sugu
gift2 <
-->
abielus - han har vært gift to ganger ta on kaks korda abielus olnud
gild <
-t>
uhke <
1>
- vi har det gildt meil on uhke olemine
gjennom·sku|e <
-et>
läbi nägema <
näeb 28*>
- jeg har gjennomskuet deg olen sind läbi näinud
gnag·sår <
-et -->
katkine vill - jeg har gnagsår på føttene olen oma jalad katki hõõrunud
gode2 - gjøre seg til gode endale midagi lubama
- jeg har penger til gode mul on raha saada
grad <
-en>
- kraad <-i 22e>
- en varmegrad üks soojakraad
-
- æresgrad auast|e <-me 5>
- han har majors grad tal on majori aukraad
- gå gradene ametiredelil tõusma
- (monn) määr <-a 22i>
grei|e1 <
-a>
- (redskap) riist <-a 22u>
- kjøregreie sõiduriist <-a 22u>
- (sak) as|i <-ja 24u>
- (orden) selgus <-e 11/9>; kor|d <-ra 22i>
- har du greie på biler? kas sa jagad midagi autodest?
- kan du gjøre greie for hvor pengene kommer fra? kas sa suudad välja selgitada, kust see raha pärit on?
- få greie på noe milleski selgust saama
ha <
hadde hatt>
- omama <27>
- han har bil tal on auto
- vi har god tid meil on aega küllalt
- saa|ma <-da 37i>
- hun vil ha mange barn ta tahab saada palju lapsi
- (hvb./avb.)
- jeg har spist olen söönud
- jeg hadde lest boka olin raamatut lugenud
- om jeg hadde hatt penger kui mul oleks olnud raha
-
- ha det (bra)! hüvasti!
- nå har jeg det nüüd ma tean
- hun har det med å klage ta kipub hädaldama
- det har ikke noe på seg see ei tähenda midagi
- hvordan har det seg? kuidas nii?
- ha i melk kok. piima lisama
- takk skal du ha! aitäh!
haugevis virnade viisi - jeg har haugevis av penger mul on raha hunnikute viisi
hug <
-en>
meel <
-e 13>
- komme i hug meelde tulema
- jeg har hug på is ma tahaksin jäätist
- jeg har hug til å studere ma tahaksin õppida
hytt|e1 <
-a>
hüt|t <
-i 22e>;
suvila <
1>
- vi var på hytta i ferien veetsime puhkuse suvilas
- vi har hytte ved sjøen meil on suvila mere ääres
hør|e <
-te>
- kuul|ma <-eb 33>
- han hører dårlig på venstre øre ta kuuleb vasaku kõrvaga halvasti
- har du hørt noe til dem? kas sa oled neist midagi kuulnud?
- (lytte) kuulama <29>
- høre etter/ høre på kuulama <29>
- høre på radio raadiot kuulama
- høre seg om etter arbeid töökohta järele kuulama
- kõlama <27>
- det lar seg høre! ei kõlagi halvasti!
- (ha tilknytning) kuuluma <27>
-
- høre innom läbi astuma
- som seg hør og bør nagu kord ja kohus
i -s/-sse;
sees;
sisse - (hvor?, inne)
- i skapet kapis kapi sees
- i Norge Norras
- han kjempet i krigen ta võitles sõjas
- de stod med hendene i lomma nad seisid käed taskus
- (hvorhen?)
- han satte seg i bilen ta istus autosse
- hun gikk i kjelleren etter poteter ta läks keldrisse kartuleid tooma
- dra i krigen sõtta minema
- de stakk hendene i lomma nad pistsid käed taskusse
- (når?)
- i mai mais
- i vår sel kevadel
- i fjor möödunud aastal
- i ferien puhkusel
- (hvor lenge?)
- det regnet i fire dager sadas neli päeva
- jeg ventet i to år ootasin kaks aastat
-
- et skuespill i tre akter näidend kolmes vaatuses
- et armbånd i gull kullast käevõru
-
- språket i landet selle maa keel
- den rikeste mannen i byen linna kõige rikkam mees
- professor i historie ajalooprofessor <-i 2e>
-
- jeg har vondt i hodet mu pea valutab
- han holdt henne i hånden ta hoidis tal käest kinni
-
igj`en - alles; järel
- vi har penger igjen meil on raha järel
- sitte igjen; (på skolen) peale tunde kinni istuma
- kinni
- lukke igjen kinni panema
- døra går igjen uks sulgub
- (på ny) jälle; uuesti
- om igjen uuesti veel kord
- samme feil går igjen sama viga kordub
- bestefar går igjen vanaisa käib kummitamas
- (tilbake) tagasi
- jeg kommer snart igjen tulen varsti tagasi
innen·bords sjøf./mer. pardal fig.;
sees;
hinge all - han har fått litt for mye innenbords ta on veidi ülearu rüübanud
inne·stående - jeg har penger innestående mul on raha hoiuarvel
inn·melding <
-a/-en>
registreerimi|ne <
-se 12>
- foreningen har mottatt mange innmeldinger seltsile on laekunud palju liikmeksastumisavaldusi
inn·røm|me <
-met/-te>
möön|ma <
-ab 33>
- jeg innrømmer at du har rett möönan, et sul on õigus
inter`ess|e <
-en>
huvi <
17e>
- jeg har interesse for kunst tunnen huvi kunsti vastu
kløft <
-a/-en> (
avgrunn)
kuristik <
-u 25>
fig.;
lõhe <
16>; (
fordypning)
loh|k <
-u 22e>
- han har kløft i haka tal on lohuga lõug
kondisj`on <
-en>
- han har god kondisjon ta on heas vormis
kon|e <
-a>
nai|ne <
-se 12*>
- han har kone og to barn tal on naine ja kaks last
- en gammel kone vana naine
lyst <
-a/-en> (
trang)
tahtmi|ne <
-se 12^10>; (
attrå)
himu <
17>
- jeg har lyst på is tahaksin jäätist
- jeg har lyst til å lese tahaksin lugeda
mag|e <
-en>
kõh|t <
-u 22e>; (
magesekk)
magu <
mao 18>
- ligge på magen kõhuli olema
- jeg har løs/ hard mage mul on kõht lahti/ kinni
- kua har fire mager lehmal on neli magu
mang <
mangt mange>
mõn|i <
-e 20*>;
palju|d - <
16>
pl. - mang en mõn|igi <-egi 20*>
- vi har mangt å lære meil on nii mõndagi õppida
mat·pakk|e <
-a/-en>
kaasavõetud toit - smøre matpakke leivakotti tegema kaasamoona valmistama
- mor har smurt matpakker til oss ema on meile toidu kaasa pannud
med4 (
prep.)
koos;
-ga - (hos, ved)
- kaffe med fløte koorega kohv
- med flere ja teised
- jeg var sammen med en venn olin koos sõbraga
- (iberegnet) kaasa arvatud
- fra og med i dag alates tänasest
- til og med i dag tänaseni
- (samtidig som)
- (i samme retning)
- ro med vinden pärituult sõudma
- jeg holder med deg jagan su arvamust
- (som har)
- en mann med skjegg habemega mees
- et hus med rødt tak punase katusega maja
- gå med hatt kübarat (kaabut) kandma
- (redskap)
- spise med skje lusikaga sööma
- reise med tog rongiga sõitma
- (om måte)
- jeg tar det med ro võtan asja rahulikult
- alt med måte ikka mõõdukuse piirides
- (sammen med)
- med kone og barn naise ja lastega
med·lidenhet <
-a/-en>
kaastun|ne <
-de 6>;
halastus <
-e 11>
- har du ingen medlidenhet med meg? kas sul minust kahju ei ole?
men3 (
konj.)
aga;
kuid;
vaid - mor har blå øyne, men far har brune emal on sinised silmad, aga isal pruunid
- gutten er liten, men flink poiss on väike, kuid tubli
- han er ikke lys, men mørk ta pole blond, vaid brünett
mest - (adj.) kõige rohkem
- jeg har mest penger mul on kõige rohkem raha
- (adv.) kõige enam; enim
- jeg elsker deg mest armastan sind üle kõige
- det blir for det meste pent vær i morgen homme on valdavalt ilus ilm vt mye
mislyk|kes <
-tes -kes>
ebaõnnestuma <
27>
- han har mislykkes tal pole hästi läinud
morgen·stund <
-a/-en>
hommikutun|d <
-ni 22e>
- morgenstund har gull i munn hommikutund on kulda väärt
mål·form <
-a/-en>
- Norge har to offisielle målformer -- bokmål og nynorsk Norras on kaks ametlikku kirjakeelt -- bokmål ja nynorsk
noe1 (
pron.)
miski <
millegi 00>;
midagi;
natuke <
-se 12>;
mõnevõrra - jeg så ikke noe ma ei näinud midagi
- jeg kjøpte noe melk ostsin natuke piima
- jeg har ikke noe imot det mul pole selle vastu midagi vt noen
noen <
noe pl. noen>
keegi <
kellegi 00>;
üks <
ühe 22*>;
mõn|i <
-e 20*>;
mõn|ed -i <
-e 20*>
pl. - er det noen her? on siin kedagi?
- ikke noen mitte keegi mitte kedagi mitte ükski mitte ühtegi
- har du noen søster? kas sul õde on?
- noen av mine venner mõned mu sõbrad
- noen gang mõnikord
- ikke noen gang mitte kunagi
- noen og tjue üle kahekümne
nok - küllalt
- vi har nok mat meil on toitu küllalt
- vi har fått nok meile aitab
- det er nok sellest piisab
- küll; küllap
- han kommer nok küll ta tuleb
ny2 <
-tt>
- uu|s <-e 14>
- jeg har ny hatt mul on uus kübar
- vi fikk ny lærer saime uue õpetaja
- på nytt uuesti
- høre nytt uudiseid kuul|ma <-eb 33>
- (fersk) värske <1>
nøgd1 <
-a>
küllus <
-e 11/9>
- vi har nøgda av mat meil on rikkalikult toitu
om·st`endighet <
-a/-en>
- (forhold) asjaolu <17>; (faktor) sei|k <-ga 22u>
- under ingen omstendigheter mitte mingil juhul
- formildende omstendighet pehmendav asjaolu
- (ytre vilkår) olukor|d <-ra 22i>
- vi har det etter omstendighetene bra olukorda arvestades läheb meil päris hästi
-
- hun er i omstendigheter ta on rase
opp·hold <
-et -->
- (stans) paus <-i 22e>; viivitus <-e 11>
- i dag er det opphold täna on sademeteta ilm
- to års opphold i utlandet kaheaastane välismaal viibimine
- toget har et kort opphold på stasjonen rong peatub jaamas ainult hetkeks
- elatis <-e 11>
- tjene til livets opphold elatist teenima
overs - være til overs üle(aru) olema
- jeg føler meg til overs mulle tundub, et ma olen liigne
- jeg har til oversfor ham ta meeldib mulle
på peal;
peale - (sted:)
- jeg setter meg på en stein istun kivile
- jeg sitter på steinen istun kivil
- bo på landet elama maal
- bo på hotell elama hotellis
- gå på skole koolis käima
- på bildet pildil
- (tid:)
- på søndag pühapäeval
- det har ikke regnet på to år kaks aastat pole vihma sadanud
- seint på året aasta lõpul
- klokka er kvart på to kell on kolmveerand kaks
- fem på ti viie pärast kümme
- (middel, måte:)
- skrive på maskin masinal kirjutama
- gå på jakt jahil käima
- leve på fisk kalast toituma
- (tilhørighet:)
- stammen på treet puu tüvi
- taket på huset maja katus
- prisen på ost juustu hind
- (ved tallstørrelser:)
- et barn på fem år viieaastane laps
- en fisk på to kilo kahekilone kala
- (klær:)
- jeg tok kåpe på meg panin mantli selga
- jeg hadde grønn kjole på meg mul oli roheline kleit seljas
- ta på deg skoene! pane kingad jalga!
- (pågående eller gjentatt handling:)
- han bærer på en koffert ta kannab kohvrit
- hun skriver på en roman tal on romaan käsil
- (til et verb:)
- løfte på hatten kaabut kergitama
- hva står på her? mis siin toimub?
rang <
-en>
- (klasse) jär|k <-gu 22e>; klass <-i 22e>
- mil./sõj. auast|e <-me 5>
-
- damene har rangen naistel on eesõigus
rutt|e <
-a/-et>
- de har lite å rutte med nad ajavad kitsalt läbi
råd1 <
-a/-en>
- (utvei) abinõu <17>
- (midler) vahend|id - <-i 2e> pl.; (penger) raha <17>
- vi har god råd meil ei ole rahapuudust
- jeg har ikke råd til det ma ei saa seda endale lubada
sans <
-en>
- meel <-e 13>
- luktesans haistmismeel <-e 13>
- den sjuende sans kalendermärkmik <-u 25>
- (forståelse) meel <-e 13>
- humoristisk sans huumorimeel <-e 13>
- han har sans for kunst tal on kunstimeelt
- stilsans stiilitaju <17>
- (forstand, besinnelse) aru <17>
- gå fra sans og samling arust ära minema
skjær1 <
-et --> (
lysskjær)
kuma <
17>
- trærne har fått et skjær av grønt puud rohetavad juba õrnalt
snurten - jeg har ikke sett snurten av henne ma pole teda silmaotsagagi näinud
sove·hjerte n. - han har godt sovehjerte ta on hea unega
stå2 <
stod stått>
- seis|ma <-ab 32>
- jeg står på gata seisan tänaval
- det står i boka at raamatus seisab, et
- ol|ema <-la 36*>; asuma <27>
- hvor står skapet? kus kapp asub?
- stå modell modelliks olema
- det står fast see on kindel
- stå i valgets kval olema valikuraskustes
- det står om livet see on eluküsimus
-
- stå seg säilima <28>
- stå for noe millegi eest vastutama
- vi har stått i hele dagen oleme rahmeldanud terve päeva
- stå opp üles tõusma
- stå på! pea vastu! ära alla anna!
- stå ut med noe midagi välja kannatama
- det står på deg see oleneb sinust
- hvordan står det til? kuidas läheb?
- stå til eksamen eksamil läbi saama
- slipset står ikke til jakka see lips ei sobi pintsakuga
syn <
-et -(er)>
- (sans) nägemi|ne <-se 12>; nägemismeel <-e 13>
- han har godt syn ta näeb hästi
-
- ved synet av noe midagi nähes
- komme til syne paistma hakkama
- for syns skyld moepärast
- (skue) vaatepil|t <-di 22e>
- et trist syn nukker vaatepilt
- (ansikt) nägu <näo 18>
- (oppfatning; hallusinasjon) nägemus <-e 11>
søkning <
-en>
tung <
-i 22e>
- skolen har stor søkning kooli on suur tung
tap|e <
-te>
kaotama <
27>
- vi tapte kampen kaotasime võistluse
- han har tapt seg svært ta pole enam kaugeltki endine
- lyden tapte seg hääl hajus
- gi tapt alla andma
- gå tapt hävima <27>
teft <
-en>
- hunden fikk teften av elg koer haistis põtra
- han har politisk teft tal on poliitikas hea nina
tekk|e1 <
-et>
katus <
-e 9>; (
dekke)
kat|e <
-te 6>
- han har dametekke tal on naiste juures edu
tid <
-a/-en>
aeg <
aja 22u>
- jeg har dårlig tid mul pole aega
- alt til sin tid iga asi omal ajal
- få tid på seg aega võitma; (nå)
- for tida nüüdsel ajal
- før i tida vanasti
- se tida an ära ootama
- tida er inne aeg on käes
- den tid den sorg milleks ette muretseda
tilbake tagasi; (
igjen)
alles;
üle - levere tilbake tagastama <27>
- vende tilbake tagasi pöörduma
- vise tilbake tagasi tõrjuma
- han står ikke tilbake for noen ta ei jää kellelegi alla
- hva har vi tilbake? mis meil alles jääb? mis meil üle jääb?
trav|el <
-elt -le>
kiire <
6>
- vi har det travelt meil on kiire
treg <
-t>
loi|d <
-u 22e>
- han har treg mage tal on kõht kinni
u·flaks <
-en>
- han har uflaks tal ei vea
ute - väljas
- jeg har ikke vært ute i dag ma pole täna väljas käinud
- hun var ute av seg av sorg ta oli leina pärast endast väljas
- hun er ute etter penger ta on raha peal väljas
- läbi
- tida er ute aeg on läbi
- det er ute med han ta on omadega läbi
- eventyret er ute lool on lõpp
ut·|sette <
-satte -satt>
- (oppsette) edasi lük|kama <-ata 29>
- (la ramme)
- utsette en for noe kedagi ebameeldivasse olukorda seadma
- utsette seg for fare end ohtu seadma
-
- har du noe å utsette på maten? kas sul on toidu osas pretensioone?
ut·strekning <
-en>
- (flateinnhold) pindala <17>
- byen er liten i utstrekning linn on pindalalt väike
- (grad) ulatus <-e 11>
- vi har i stor utstrekning måttet greie oss selv oleme pidanud suurelt jaolt ise hakkama saama
ven|ne <
-te>
harjutama <
27>
- venne en til med noe kedagi millegagi harjutama
- venne seg av med noe end millestki võõrutama
- jeg har vent meg til det olen sellega kohanenud
vond <
-t>
- hal|b <-va 22u>; paha <17u>
- (sint) kur|i <-ja 24e>
- den vonde vanakur|i <-ja 24e>
- (smertelig) valus <-a 2>
- jeg har vond hals mu kurk valutab
- det gjør vondt see teeb haiget
- (vanskelig) raske <1>
- jeg har vondt for å høre ma kuulen halvasti
vorspiel <
-et -->
- de har vært på vorspiel nad on käinud julgust võtmas (enne pidu)
vør(d)nad <
-en> (
aktelse)
lugupidami|ne <
-se 12>
- vi har stor vør(d)nad for henne peame temast väga lugu
ærend <
-et -(er)>
asjatoimetus <
-e 11>
- jeg har et ærend i byen mul on linna asja
ør|e2 <
-et>
kõrv <
-a 22u>
- han har en rev bak øret ta on rebasekrutskitega
- skrive noe bak øret midagi kõrva taha kirjutama
- han henger med ørene tal on kõrvad lontis tal on saba sorus
øy|e <
-et -ne>
anat. silm <
-a 22i*>
- få øye på noe midagi silmama
- Jaan har et godt øye til Ellen Ellen meeldib Jaanile
- holde øye med noe midagi silmas pidama
- under fire øyne nelja silma all
- ha øynene med seg silmi lahti hoidma