[NO-ET] Norra-eesti sõnaraamat


Päring: osas

Küsitud kujul või valitud artikli osast otsitut ei leitud, kasutan laiendatud otsingut.
Leitud 98 artiklit

anels|e <-en> aim <-u 22e>
an·legg <-et>
  1. (bygg, veianlegg) ehitus <-e 11>
  2. (talent) an|ne <-de 6>
    • han har anlegg for matematikk ta on matemaatikas andekas
    • arveanlegg pärilikkus <-e 11/9>
    • grøntanlegg haljasala <17>
    • stereoanlegg muusikakeskus <-e 11/9>
annen <annet andre> (pron., num.) tei|ne <-se 12*>; muu <26i>
an·satt <-->
av·|se <-så -sett>
av·tal|e1 <-en>
  1. kokkulep|e <-pe 6>; leping <-u 2>
    • inngå avtale kokku leppima
  2. kohtumi|ne <-se 12>
    • jeg har en avtale mul on üks kokkusaamine
bak1 <-en> anat. istmik <-u 25>; (bakre del) tagumine pool
bedre1 (adj.) parem <-a 2>
bel`egg <-et -->
  1. kat|t <-u 22e>
  2. (hotellbelegg) täitumus <-e 11>
    • hotellet har fullt belegg hotell on täis
bind <-et -->
  1. side <-me 4>
    • han har bind for øynene tal on silmad seotud
  2. (bok) köi|de <-te 6>
    • et verk i tre bind kolmeköiteline teos
    • skinnbind nahkköi|de <-te 6>
bukt <-a>
  1. (vik) lah|t <-e 22i>; abaja|s <- 2>
  2. (bøyning) käänak <-u 2>
    • han har bukta og begge endene ta on olukorra peremees
    • få bukt med noe millestki jagu saama
den2 m., f. (pron.)
  1. see <selle 00>
    • den hunden jeg har see koer, kes mul on
    • den bilen jeg så see auto, mida ma nägin
  2. (om levende vesen) ta <00>
    • jeg har en fin hund, men den er gammel mul on tore koer, aga ta on vana
  3. (om ting) see <selle 00>
    • jeg fikk ei bok og den er god sain ühe raamatu ja see on päris hea
    • vil du ha den? kas sa tahad seda?
  4. too <tolle 00>
    • denne her og den der see siin ja too seal vt denne
disk`ett <-en> edb./eat. ket|as <-ta 7>
drøssevis
dundrende
dårlig <-->
  1. (lite tjenlig) hal|b <-va 22u>
    • vi har dårlig tid meil on kiire
    • jeg er dårlig i estisk minu eesti keel on vilets
    • en dårlig vits rumal nali
  2. (uvel) tõbi|ne <-se 10>; (sjuk) haige <1>
ei|e2 <-de> omama <27>
ene·rett <-en> ainuõigus <-e 11/9>
etter järel; järele; peale
evn|e1 <-a/-en> võime <6>
folke·skikk <-en> head kombed pl.
for·kjærlighet <-a/-en> meeldimus <-e 11>
full <-t>
  1. täi|s <-e 14>
    • jeg har hendene fulle mul on palju tegemist
    • ta munnen for full fig. üle pakkuma
    • fullt opp av noe rikkalikult
    • fullt ut täiesti
    • like fullt ometi
  2. (fullstendig) täielik <-u 25>
  3. (beruset) purjus
    • drikke seg full end täis jooma
fullmektig <-en> (en som har fullmakt) volinik <-u 25>; (funksjonær) ametnik <-u 25>
følels|e <-en> tun|ne <-de 6>
følg|e2 <-et> saatja <1>
gang·syn <-et>
genus <-et --> lgv. sugu <soo 18>
gift2 <--> abielus
gild <-t> uhke <1>
gjennom·sku|e <-et> läbi nägema <näeb 28*>
gnag·sår <-et --> katkine vill
gode2
grad <-en>
  1. kraad <-i 22e>
    • en varmegrad üks soojakraad
    • æresgrad auast|e <-me 5>
    • han har majors grad tal on majori aukraad
    • gå gradene ametiredelil tõusma
  2. (monn) määr <-a 22i>
    • til de grader niivõrd
grei|e1 <-a>
  1. (redskap) riist <-a 22u>
    • kjøregreie sõiduriist <-a 22u>
  2. (sak) as|i <-ja 24u>
    • hele greia kogu lugu
  3. (orden) selgus <-e 11/9>; kor|d <-ra 22i>
    • har du greie på biler? kas sa jagad midagi autodest?
    • kan du gjøre greie for hvor pengene kommer fra? kas sa suudad välja selgitada, kust see raha pärit on?
    • få greie på noe milleski selgust saama
ha <hadde hatt>
  1. omama <27>
    • han har bil tal on auto
    • vi har god tid meil on aega küllalt
  2. saa|ma <-da 37i>
    • hun vil ha mange barn ta tahab saada palju lapsi
  3. (hvb./avb.)
    • jeg har spist olen söönud
    • jeg hadde lest boka olin raamatut lugenud
    • om jeg hadde hatt penger kui mul oleks olnud raha
    • ha det (bra)! hüvasti!
    • har jeg det nüüd ma tean
    • hun har det med å klage ta kipub hädaldama
    • det har ikke noe på seg see ei tähenda midagi
    • hvordan har det seg? kuidas nii?
    • ha i melk kok. piima lisama
    • takk skal du ha! aitäh!
haugevis virnade viisi
hug <-en> meel <-e 13>
hytt|e1 <-a> hüt|t <-i 22e>; suvila <1>
hør|e <-te>
  1. kuul|ma <-eb 33>
    • han hører dårlig på venstre øre ta kuuleb vasaku kõrvaga halvasti
    • har du hørt noe til dem? kas sa oled neist midagi kuulnud?
  2. (lytte) kuulama <29>
    • høre etter/ høre på kuulama <29>
    • høre på radio raadiot kuulama
    • høre seg om etter arbeid töökohta järele kuulama
  3. kõlama <27>
    • det lar seg høre! ei kõlagi halvasti!
  4. (ha tilknytning) kuuluma <27>
    • høre hjemme kuuluma <27>
    • høre innom läbi astuma
    • som seg hør og bør nagu kord ja kohus
i -s/-sse; sees; sisse
  1. (hvor?, inne)
    • i skapet kapis kapi sees
    • i Norge Norras
    • han kjempet i krigen ta võitles sõjas
    • de stod med hendene i lomma nad seisid käed taskus
  2. (hvorhen?)
    • han satte seg i bilen ta istus autosse
    • hun gikk i kjelleren etter poteter ta läks keldrisse kartuleid tooma
    • dra i krigen sõtta minema
    • de stakk hendene i lomma nad pistsid käed taskusse
  3. (når?)
    • i mai mais
    • i vår sel kevadel
    • i fjor möödunud aastal
    • i ferien puhkusel
  4. (hvor lenge?)
    • det regnet i fire dager sadas neli päeva
    • jeg ventet i to år ootasin kaks aastat
    • et skuespill i tre akter näidend kolmes vaatuses
    • et armbånd i gull kullast käevõru
    • språket i landet selle maa keel
    • den rikeste mannen i byen linna kõige rikkam mees
    • professor i historie ajalooprofessor <-i 2e>
    • jeg har vondt i hodet mu pea valutab
    • han holdt henne i hånden ta hoidis tal käest kinni
    • i og for seg iseenesest
igj`en
  1. alles; järel
    • vi har penger igjen meil on raha järel
    • sitte igjen; (på skolen) peale tunde kinni istuma
  2. kinni
    • lukke igjen kinni panema
    • døra går igjen uks sulgub
  3. (på ny) jälle; uuesti
    • om igjen uuesti veel kord
    • samme feil går igjen sama viga kordub
    • bestefar går igjen vanaisa käib kummitamas
  4. (tilbake) tagasi
    • jeg kommer snart igjen tulen varsti tagasi
innen·bords sjøf./mer. pardal fig.; sees; hinge all
inne·stående
inn·melding <-a/-en> registreerimi|ne <-se 12>
inn·røm|me <-met/-te> möön|ma <-ab 33>
inter`ess|e <-en> huvi <17e>
kløft <-a/-en> (avgrunn) kuristik <-u 25> fig.; lõhe <16>; (fordypning) loh|k <-u 22e>
kondisj`on <-en>
kon|e <-a> nai|ne <-se 12*>
lyst <-a/-en> (trang) tahtmi|ne <-se 12^10>; (attrå) himu <17>
mag|e <-en> kõh|t <-u 22e>; (magesekk) magu <mao 18>
mang <mangt mange> mõn|i <-e 20*>; palju|d - <16> pl.
mat·pakk|e <-a/-en> kaasavõetud toit
med4 (prep.) koos; -ga
  1. (hos, ved)
    • kaffe med fløte koorega kohv
    • med flere ja teised
    • jeg var sammen med en venn olin koos sõbraga
  2. (iberegnet) kaasa arvatud
    • fra og med i dag alates tänasest
    • til og med i dag tänaseni
  3. (samtidig som)
    • med ett äkki
  4. (i samme retning)
    • ro med vinden pärituult sõudma
    • jeg holder med deg jagan su arvamust
  5. (som har)
    • en mann med skjegg habemega mees
    • et hus med rødt tak punase katusega maja
    • gå med hatt kübarat (kaabut) kandma
  6. (redskap)
    • spise med skje lusikaga sööma
    • reise med tog rongiga sõitma
  7. (om måte)
    • jeg tar det med ro võtan asja rahulikult
    • alt med måte ikka mõõdukuse piirides
  8. (sammen med)
    • med kone og barn naise ja lastega
med·lidenhet <-a/-en> kaastun|ne <-de 6>; halastus <-e 11>
men3 (konj.) aga; kuid; vaid
mest
  1. (adj.) kõige rohkem
    • jeg har mest penger mul on kõige rohkem raha
  2. (adv.) kõige enam; enim
    • jeg elsker deg mest armastan sind üle kõige
    • det blir for det meste pent vær i morgen homme on valdavalt ilus ilm vt mye
mislyk|kes <-tes -kes> ebaõnnestuma <27>
morgen·stund <-a/-en> hommikutun|d <-ni 22e>
mål·form <-a/-en>
noe1 (pron.) miski <millegi 00>; midagi; natuke <-se 12>; mõnevõrra
noen <noe pl. noen> keegi <kellegi 00>; üks <ühe 22*>; mõn|i <-e 20*>; mõn|ed -i <-e 20*> pl.
nok
  1. küllalt
    • vi har nok mat meil on toitu küllalt
    • vi har fått nok meile aitab
    • det er nok sellest piisab
  2. küll; küllap
    • han kommer nok küll ta tuleb
ny2 <-tt>
  1. uu|s <-e 14>
    • jeg har ny hatt mul on uus kübar
    • vi fikk ny lærer saime uue õpetaja
    • på nytt uuesti
    • høre nytt uudiseid kuul|ma <-eb 33>
  2. (fersk) värske <1>
nøgd1 <-a> küllus <-e 11/9>
om·st`endighet <-a/-en>
  1. (forhold) asjaolu <17>; (faktor) sei|k <-ga 22u>
    • under ingen omstendigheter mitte mingil juhul
    • formildende omstendighet pehmendav asjaolu
  2. (ytre vilkår) olukor|d <-ra 22i>
    • vi har det etter omstendighetene bra olukorda arvestades läheb meil päris hästi
    • hun er i omstendigheter ta on rase
opp·hold <-et -->
  1. (stans) paus <-i 22e>; viivitus <-e 11>
    • i dag er det opphold täna on sademeteta ilm
    • to års opphold i utlandet kaheaastane välismaal viibimine
    • toget har et kort opphold på stasjonen rong peatub jaamas ainult hetkeks
  2. elatis <-e 11>
    • tjene til livets opphold elatist teenima
overs
peal; peale
  1. (sted:)
    • jeg setter meg på en stein istun kivile
    • jeg sitter på steinen istun kivil
    • bo på landet elama maal
    • bo på hotell elama hotellis
    • gå på skole koolis käima
    • på bildet pildil
  2. (tid:)
    • på søndag pühapäeval
    • det har ikke regnet på to år kaks aastat pole vihma sadanud
    • seint på året aasta lõpul
    • klokka er kvart på to kell on kolmveerand kaks
    • fem på ti viie pärast kümme
  3. (middel, måte:)
    • skrive på maskin masinal kirjutama
    • gå på jakt jahil käima
    • leve på fisk kalast toituma
  4. (tilhørighet:)
    • stammen på treet puu tüvi
    • taket på huset maja katus
    • prisen på ost juustu hind
  5. (ved tallstørrelser:)
    • et barn på fem år viieaastane laps
    • en fisk på to kilo kahekilone kala
  6. (klær:)
    • jeg tok kåpe på meg panin mantli selga
    • jeg hadde grønn kjole på meg mul oli roheline kleit seljas
    • ta på deg skoene! pane kingad jalga!
  7. (pågående eller gjentatt handling:)
    • han bærer på en koffert ta kannab kohvrit
    • hun skriver på en roman tal on romaan käsil
  8. (til et verb:)
    • løfte på hatten kaabut kergitama
    • hva står på her? mis siin toimub?
rang <-en>
  1. (klasse) jär|k <-gu 22e>; klass <-i 22e>
  2. mil./sõj. auast|e <-me 5>
    • damene har rangen naistel on eesõigus
rutt|e <-a/-et>
råd1 <-a/-en>
  1. (utvei) abinõu <17>
    • det er råd on võimalik
  2. (midler) vahend|id - <-i 2e> pl.; (penger) raha <17>
    • vi har god råd meil ei ole rahapuudust
    • jeg har ikke råd til det ma ei saa seda endale lubada
sans <-en>
  1. meel <-e 13>
    • luktesans haistmismeel <-e 13>
    • den sjuende sans kalendermärkmik <-u 25>
  2. (forståelse) meel <-e 13>
    • humoristisk sans huumorimeel <-e 13>
    • han har sans for kunst tal on kunstimeelt
    • stilsans stiilitaju <17>
  3. (forstand, besinnelse) aru <17>
    • gå fra sans og samling arust ära minema
skjær1 <-et --> (lysskjær) kuma <17>
snurten
sove·hjerte n.
stå2 <stod stått>
  1. seis|ma <-ab 32>
    • jeg står på gata seisan tänaval
    • det står i boka at raamatus seisab, et
  2. ol|ema <-la 36*>; asuma <27>
    • hvor står skapet? kus kapp asub?
    • stå modell modelliks olema
    • det står fast see on kindel
    • stå i valgets kval olema valikuraskustes
    • det står om livet see on eluküsimus
    • stå seg säilima <28>
    • stå for noe millegi eest vastutama
    • vi har stått i hele dagen oleme rahmeldanud terve päeva
    • stå opp üles tõusma
    • stå på! pea vastu! ära alla anna!
    • stå ut med noe midagi välja kannatama
    • det står på deg see oleneb sinust
    • hvordan står det til? kuidas läheb?
    • stå til eksamen eksamil läbi saama
    • slipset står ikke til jakka see lips ei sobi pintsakuga
syn <-et -(er)>
  1. (sans) nägemi|ne <-se 12>; nägemismeel <-e 13>
    • han har godt syn ta näeb hästi
    • ved synet av noe midagi nähes
    • komme til syne paistma hakkama
    • for syns skyld moepärast
  2. (skue) vaatepil|t <-di 22e>
    • et trist syn nukker vaatepilt
  3. (ansikt) nägu <näo 18>
  4. (oppfatning; hallusinasjon) nägemus <-e 11>
    • se syner nägemusi nägema
søkning <-en> tung <-i 22e>
tap|e <-te> kaotama <27>
teft <-en>
tekk|e1 <-et> katus <-e 9>; (dekke) kat|e <-te 6>
tid <-a/-en> aeg <aja 22u>
tilbake tagasi; (igjen) alles; üle
trav|el <-elt -le> kiire <6>
treg <-t> loi|d <-u 22e>
u·flaks <-en>
ute
  1. väljas
    • jeg har ikke vært ute i dag ma pole täna väljas käinud
    • hun var ute av seg av sorg ta oli leina pärast endast väljas
    • hun er ute etter penger ta on raha peal väljas
  2. läbi
    • tida er ute aeg on läbi
    • det er ute med han ta on omadega läbi
    • eventyret er ute lool on lõpp
ut·|sette <-satte -satt>
  1. (oppsette) edasi lük|kama <-ata 29>
  2. (la ramme)
    • utsette en for noe kedagi ebameeldivasse olukorda seadma
    • utsette seg for fare end ohtu seadma
    • har du noe å utsette på maten? kas sul on toidu osas pretensioone?
ut·strekning <-en>
  1. (flateinnhold) pindala <17>
    • byen er liten i utstrekning linn on pindalalt väike
  2. (grad) ulatus <-e 11>
    • vi har i stor utstrekning måttet greie oss selv oleme pidanud suurelt jaolt ise hakkama saama
ven|ne <-te> harjutama <27>
vond <-t>
  1. hal|b <-va 22u>; paha <17u>
    • vond lukt hais <-u 22e>
  2. (sint) kur|i <-ja 24e>
    • den vonde vanakur|i <-ja 24e>
  3. (smertelig) valus <-a 2>
    • jeg har vond hals mu kurk valutab
    • det gjør vondt see teeb haiget
  4. (vanskelig) raske <1>
    • jeg har vondt for å høre ma kuulen halvasti
vorspiel <-et -->
vør(d)nad <-en> (aktelse) lugupidami|ne <-se 12>
ærend <-et -(er)> asjatoimetus <-e 11>
ør|e2 <-et> kõrv <-a 22u>
øy|e <-et -ne> anat. silm <-a 22i*>

© Eesti Keele Instituut    a-ü sõnastike koondleht     veebiliides    @ veebihaldur